Ina Rasmussen ved Tilsynskontoret i Lier kunne fortelle at man jobber aktivt med å få bukt med forekomst av søppel i minirenseanlegg. Dette er et problem for drift og service ved siden av å gjøre videre slambehandling svært utfordrende.
Toppfølging av minirenseanlegg gir resultater
Stadig høyere krav til minirenseanlegg fordrer at servicefolk, slamtømmere, kommune og leverandørene spiller på lag. Tett oppfølging og felles forståelse har gitt bedre renseresultatene i flere kommuner. Det jobbes for tiden med systemer for oppfølging av minirenseanlegg der informasjon skal kunne deles i sanntid.
Avløp Norge, Våler kommune og Vannområdene i Viken hadde nylig et seminar der man blant annet gikk grundig til verks i å se nærmere på drift, service og tilsyn, prøvetaking og oppfølging av minirenseanlegg.
Stor interesse
Seminaret var fullsatt og deltakerne var som vanlig kommunale og interkommunale saksbehandlere, leverandører av minirenseanlegg, servicefirmaer på minirenseanlegg og nøytrale fagkyndige. Som vanlig var målet å skape gode dialoger og diskusjoner mellom aktørene, for å finne felles løsninger og metoder for å oppnå bedre ytelser i minirenseanlegg.
– Erfaringsmessig er det informasjonsflyten det kan skorte på, det kan være litt tungrodd og det finnes flaskehalser. Vi skal forsøke å finne ut hvor skoen trykker og samle og sortere alle synspunkter foruten å dele erfaringer og kunnskap. Jeg vet at alle i denne bransjen ønsker gode resultater og vi kan derfor tillate oss stor takhøyde og det er lov å lufte alle meninger, sa Rune Myklebust fra Avløp Norge som sammen med Birgith Terum fra Våler kommune ledet arrangementet.
Nye krav
Myklebust kunne fortelle at det er nye utslippskrav fra Vannområdene. Heretter stilles der krav om 90 % reduksjon i både BOF og total fosfor. Dette dokumenteres ved analyse av utløpsvann, der verdiene skal ligge under 40 mg/liter for BOF og under 2 mg/liter for total fosfor. Her er det viktig at kommunene tar hensyn til dette og legger inn nye tall i sine maler og protokoller. Myklebust understreket at å overholde BOF som regel ikke er noe problem, mens det for fosfor gjenstår et stykke arbeid og at nettopp derfor trenger avløpsrenseanlegg tilsyn og kvalifisert service.
En fersk statistikk fra Sarpsborg og Fredrikstad kommune viser at der det gjennom de siste årene gradvis har blitt flere anlegg som kan karakteriseres som grønne, samt at det er færre anlegg som er røde. Det samme mønsteret har man forøvrig sett i Våler, der man ved godt samarbeid har oppnådd svært gode resultater.
Myklebust kunne fortelle at det i Norge i dag er ca. 30 000 minirenseanlegg i drift, som betyr at det utføres i snitt ca. 60 000 servicebesøk årlig når man beregner minst to besøk pr. anlegg. I tillegg kommer alle driftsoppdragene, ca. 10 – 15 %, med ca. 3000 – 4500 oppdrag pr. år.
Alle ledd viktig
Organisering og utføring av serviceoppdragene blir som regel gjort ved ulike metoder: Det ene er at leverandørens egne serviceteknikere som dekker hele landet, innleide servicefirmaer med regional tilhørighet eller lokale rørleggerbedrifter. Et noe overraskende fenomen er at når man gjennomgår statistikken for hva anleggene yter, ser man til tider store individuelle forskjeller på den samme anleggstypen i de forskjellige kommuner.
– Årsaksfoholdene til at anleggene ikke leverer til forventning er sammensatt, derfor er det viktig med fokus på alle ledd i verdikjeden, noe man hadde fokus på i forrige workshop, men som fortsatt ikke er mindre aktuelt. Innen service er det viktig med dialog mellom alle de fire aktørene: kommune – service – slamtømmer – leverandør, sa Myklebust, som kunne fortelle at ulike aktører for tiden med å utvikle online systemer for oppfølging av minirensesanlegg der man skal dele informasjon gjennom de ulike aktørene, men hvordan kan man gjøre dette er ennå uklart. Det jobbes med en løsning men den skal passe for alle kommunene, noe som gjenstår å se. Tilsynskontoret i Lier er også i gang med å et prosjekt som har som målsetting å presentere nye løsninger for kommunikasjon og oppfølging, prosjektet ledes av Nina Rukke ved Tilsynskontoret i Lier, og Sintef er engasjert.
Egne erfaringer
Deltakerne ved seminaret ble forelagt en spørsmålsstilling om servicebedriftene arbeider når det oppdages feil eller store mangler/ avvik som må behandles relativt raskt, hvordan fungerer den videre dialogen mot kunde og kommune og hvordan kommunikasjonslinjer mellom kunde, servicepersonell og kommune kan være frem til man får et oppegående online system?
Deltakerne gikk deretter i grupper for å diskutere og fortelle om egne erfaringer.
En oppsummering av tilbakemeldingene viser at det er viktig ved overtakelse av anlegg at nye eiere får god informasjon og opplæring slik at man bruker anlegget riktig. Kunden må beskyttes mot å gjøre feil, her er det viktig at leverandøren informerer kunden om hva som kan gå galt. Det er også viktig at man følger opp at bruker inngår serviceavtale og avtale om slamtømming. Her bør slamtømmer også få informasjon om hvordan anlegget skal tømmes.
Sjekkliste
Når utslippstillatelse er gitt skal leverandør av anlegget gjennom godkjenning ha et serviceopplegg som gjør at dette er lagt opp som fastlagt rutine. Her er det viktig at alt er nedtegnet på en sjekkliste som eier får. Her er det videre viktig at alle servicefolk gjør samme jobb, etter en fast protokoll. Vanlig at det etter service går sjekkliste automatisk rapport til kunden i form av PDF og sms. Norsk Vann har laget en rapporteringsmal som kan være et utgangspunkt for dette.
Hovedinntrykket er at det er god kommunikasjon mellom service og kommune, og at dette med årlig rapportering fungerer etter hensikten. Videre er det relativt god kommunikasjon med kundene ved bruk av epost og SMS. De fleste leverandører eller servicefolk benytter i dag nettbrett, stadig flere kunder foretrekker å få varsel elektronisk, mens de eldre eiere av renseanlegg ofte foretrekker å bli oppringt.
Oppfølging av avvik
I tillegg til årsrapporten, som stadig har blitt av høyere standard, foregår det kommunikasjon mellom servicefolk og kommune løpende når det oppstår avvik, ved siden av tilsyn som føres inn i årsrapport. Gode systemer for oppfølging av avvik er viktig for både leverandør og kommune. Det er viktig at kommunen blir informert om alvorlige avvik. Kommunen ønsker dette fortløpende for at man skal kunne ta i bruk de hjemlene man har. Det er ikke uvanlig at bruker av anlegg får beskjed om å rette på dette men fortsetter som før, da kan det være på sin plass at kommunen varsler om gebyr dersom det ikke rettes.
Avvik kommer på ulike måter, via et varsel gjennom anlegget, ved en service, at kunden tar kontakt eller når kommunen er på kontroll. 99 prosent av dialog løses mot kunden selv, det er lite som går til kommunen foruten når betalinger eller service stopper opp eller kunde forårsaker gjentakende søppelproblemer, som fører til forstoppelse eller funksjonssvikt.
Prøver å lukke
Når det oppstår et varsel er praksis for de fleste leverandører at man vurderer å bruke første service til å lukke avviket. Eventuelt kan kunden bli bedt om å sjekke og feilsøke nærmere, hvis ikke dette fører fram og avviket er alvorlig rykker man ut. Er det en betydelig kostnad blir kunden tilskrevet med epost når servicen bestilles. Normalt sett skal da eier bekrefte dette i forkant. Her kunne det være innført en rutine om at kommunen fikk beskjed om dette, slik at kommunen er klar over at anlegget ikke fungerer 100 %.
Erfaringsmessig kan enkelte kunder velge å ignorere varselet og dermed blir anlegget stående uten full renseevne. Her kunne det være behov for et tettere samarbeid, der kommunen f.eks. sender ut varsel om et miljøgebyr til kunden. Det er et faktum at enkelte kunder ser sitt snitt i å spare penger på ikke gjøre noe med avvik, dette kan føre til alvorlig forurensing. Tidsfaktoren er viktig og dette hviler på kommunen. Her er utfordringen særlig avviksbehandlinger, noen kommuner bruker lang tid på saksbehandling. Det er viktig at kommunen har folk som er operative slik at man skal kunne ta tak i avvik på kort varsel. Det ble foreslått at ved avviksmelding på service at kommunen sender melding til kunde med kopi til servicemann, samtidig som slamtømmer også varsles. Kommuen bør etterhvert søke kontakt med leverandør for å få informasjon om status hvis ikke kunden gir melding, eventuelt ta egne prøver og følger opp med tilsyn
Informasjon om slamtømming
For servicefolk ville det være en fordel å kjenne til når slamtømming foregår, slik at man både kan gjøre service på rett tid og eventuelt også kunne registrere hvor mye slam det er i anlegget, noe som kan brukes til å justere tømmefrekvensen. En fordel å vite når slamtømming er gjort. Dette krever imidlertid at kommunen etablerer en rutine for å dele dette. Det kan kanskje være en fordel å forankre i serviceavtalen at man har mulighet til å varsle om behov for slamtømming.
Flere leverandører etterlyser tettere oppfølging fra kommunen når man varsler at anlegget ikke fungerer eller kunden ikke bestiller eller betaler for service. Man savner riset bak speilet for kunder som spekulerer i å ikke bestille service. Kommunene har miljøansvaret siden de har gitt tillatelsen. Når kommunen krever service bør det i tillegg til eventuelt brev også skje pr epost, slik at det er dokumentasjon som også er sporbar. Leverandørene opplever at det i enkelte tilfeller er vanskelig å få kontakt med kommunal saksbehandler. Her er viktig med flere alternative kommunikasjonsveier og at de er åpne.
Det anbefales å vurdere behovsprøvd slamtømming. Dette har vært innført i Lier med gode resultatet og forsøkt i Fredrikstad og anbefalingene herfra er også gode.
Gebyr for søppel
Et godt eksempel på aktiv og konstruktiv kommunikasjon mellom de ulike aktørene er blitt etablert ved Tilsynskontoret i Lier. Ina Rasmussen kunne fortelle at man jobber aktivt med å få bukt med forekomst av søppel i minirenseanlegg. Dette er et problem for drift og service ved siden av å gjøre videre slambehandling svært utfordrende.
Når dette forekommer er det viktig at slamtømmer er klar over dette og rapporterer til Tilsynskontoret, samt tar bilder. Dette blir deretter lagt inn som et avvik i anleggsregisteret. Deretter får alle eiere på eiendommen brev med beskrivelse av hva som er observert.
Dersom ekstra arbeid utover 1 time forekommer vil det bli fakturert kunden. Slamtømmer trekker seg tilbake slik at Tilsynet får varslet eier. Ekstra arbeid bli fakturert eier(e) av anlegget.
Er det så mye søppel at slammet ikke kan leveres til septikmottak er man nødt til å levere hele lasset som avfall til forbrenning eller behandling i Biogassanlegg. En slik transport og levering kan fort komme opp i en kostnader på 15-20 000 kroner, som da belastes eier av anlegget.